Menu

Mannen bak 3D-printeren

Bak enhver oppfinnelse og nyskapning, står det nesten uten unntak en oppfinner eller en primus motor. Innen IT-teknologi går denne innovasjonen i en rasende fart, og det er nesten umulig å følge med for den vanlige mannen i gata. Jeg for min del har fokus på det jeg har behov for å vite, i mitt daglige bruk av IT-teknologi i arbeid og til privat bruk. Teknologiutviklingen innen skrivere eller printere som vi ofte sier, er ikke noe unntak hva gjelder utvikling. Til mitt behov klarer jeg meg lenge med en enkel og rimelig printer, men når vi ser på det profesjonelle bruket er så klart behov og krav noe ganske annet. La oss se på historien bak 3D-printere, og bli bedre kjent med mannen vi kan takke for denne oppfinnelsen.

Tilbake til 1983

Ja vi må faktisk helt tilbake til begynnelsen av 1980-tallet, for det var da det hele startet. Navnet på mannen vi snakker om, er Chuck Hull som nå er blitt godt over 70 år gammel. På den tiden jobbet han i en bedrift, som produserte bordbelegg ved hjelp av ultrafiolette lamper. Chuck Hull har hele tiden holdt seg i bakgrunnen, og er en ganske så beskjeden mann som ikke profilerer seg nevneverdig mye. Men en stor og internasjonal TV-kanal, har etter hvert lykkes i å få et intervju med han – som kaster lys over både mannen og oppfinnelsen av 3D-skriveren.

3D-skriveren

Det at denne type skrivere har endret mye i samfunnet, industrien og ikke minst innen teknologien, er det ikke noen tvil om. Vi finner den blant annet innenfor romfarten, kunsten og våpenindustrien, og potensialet er vel det kan kalle for nesten ubegrenset.

Fra datamodeller til prototyper

Bedriften han arbeidet i la til rette slik at Hull kunne jobbe med den spennende idéen sin, noe som etter hvert skulle vise seg å være en riktig avgjørelse. Selv grunntanken eller idéen til Hull, var å finne en metode som kunne gjøre om datamodeller til prototyper på en effektiv og rask måte. Det skulle mange eksperimenter og mye tid til, før han omsider kom frem til at bruk av ultrafiolette lamper var veien å gå. Men disse alene kunne jo ikke gi han det han ønsket, så han ville kombinere lampene med det som kalles for fotopolymer-materiale – som enkelt sagt er et plaststoff som er akrylbasert. Når dette stoffes utsettes for UV-stråling, omdannes det til plast som kan formes slik man ønsker det.

Problemer med at plasten krympet

Når vi ser på dagens 3D-skrivere så finnes det jo et hav av muligheter og en godt utviklet teknologi. Men i startfasen og under utviklingen av denne teknologien, var det både store og små utfordringer som dukket opp. Prinsippet som 3D-skriving er basert på kalles for stereolitografi, og i begynnelsen var det største problemet knyttet til for dårlig presisjon. I fasen mellom flytende og fast tilstand av plastmaterialet, oppstod det en reaksjon som gjorde at plasten krympet. Men dette er et problem som hovedsakelig er løst nå, og Hull kaller det for en kjemisk utfordring.

Det er ikke noen tvil om at denne type skrivere og teknologi, er blitt svært så populært. Oppfinneren selv mener at dette skyldes et behov og ikke minst ønske, om å kunne konvertere mulighetene som datateknologien gir oss – til noe mer håndfast og fysisk.