Menu

1950-årene – åpner nye muligheter

Jeg har tidligere skrevet en del om oppfinnelser, helt fra 1800-tallet og frem til siste verdenskrig. Altså oppfinnelser som etter hvert, skulle bringe oss nærmere og nærmere dagens datamaskiner. Under krigen ble naturlig nok teknologien, brukt for å utvikle både våpen og annet utstyr for militært bruk. Men etter krigen, åpnet markedet seg ytterligere. Man fikk for første gang, datamaskiner for salg til bedrifter. Privatmarkedet var enda ikke noe tema, men mange bedrifter anskaffet seg utstyret. Norge lå ikke langt bak, det skjedde ting her også.

Store og trege maskiner

Man så ikke på maskinene på 1950-tallet som store og trege, men når vi ser hvordan de har utviklet seg – så var det jo nettopp det de var. Men i løpet av 1950-årene skjedde det svært mye, men foreløpig rettet det seg mot storbrukere som bedrifter og offentlige etater.

Universal Automatic Computer (UNIVAC)

Dette er navnet på den første masseproduserte datamaskinenen i USA, men den var forbeholdt bedrifter. I begynnelsen var det statlige organisasjoner, som stod som kjøpere av maskinen. Selv om den lå ute for salg også til bedrifter, tok det litt tid før private aktører kom på banen. Prudential Insurance Company, kjøpte maskinen UNIVAC1 i 1952. De ble derved den første kunden, som ikke var en statlig organisasjon.

IBM

UNIVAC måtte allerede i 1955, se seg slått av ikke ukjente IBM. IBM var ledende på markedet i mange år, og de utviklet sin første modell IBM 701 allerede i 1952. Det sies at årsaken til at IBM lykkes så godt, var at de var flinke til å fokusere sine produkter mot storkundene. Dette skapte volum og stort salg, og de klarte tidlig og tilpasse seg kundens behov. Allerede i 1957 kom IBM med sin første maskin, som hadde disketter.

Til Norge i 1958

IBM 650 het den første datamaskinen, vi tok i bruk i Norge for kommersielt bruk. Det var stort for oss i lille Norge, å kunne ta i bruk en slik maskin. IBM 650 skulle utføre en rekke oppgaver, både statlige og private aktører stod på listen over brukere av maskinen. Plasseringen av maskinen, skulle være på Geofysisk institutt i Bergen. Det ble naturlig nok store oppslag i den norske pressen, som beskrev IBM 650 som et elektronisk vidunder. Det var jo også tilfellet i 1958, men i dag vil den nok blekne sammenliknet med det meste. Men vi vet jo alle hvordan utviklingen har vært, og IBM 650 var virkelig en moderne og flott maskin i 1958.

Til Norge i 1958

Emma

IBM 650 skulle brukes til ekstrem rask tallbehandling, og den fikk forkortelsen «Emma» Det hele og fulle navnet var; Elektronisk Matematisk Maskin.

Nusse – norsk maskin

Selv om Emma fikk mye oppmerksomhet, var det faktisk en norsk maskin som ble tatt i bruk 5 år tidligere. Navnet på denne maskinen var Nusse; Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk. Nusse var Norges bidrag til å engasjere seg i dataalderen, når den ble tegnet og planlagt hadde den egentlig ikke noen konkret misjon. Men senere ble den brukt blant annet til skipsbygging på verftene, og hos Kongsberg Våpenfabrikk.